Kirke og kultur

Kirke og kultur er sterkt knyttet sammen

I århundrer har kirker vært sentrum for samfunnsliv og landsbyliv. En kan ikke benekte den integrerte rollen kirken har spilt for å holde Vesten sammen. Blant annet forhindret kirke og kultur i samspill en fullstendig fragmentering etter at Romerriket falt. Enten en er for eller imot religion av noen form, så kan en ikke benekte det.

Kirken har gått gjennom sine oppturer og nedturer når det gjelder dens betydning for lokalsamfunnet og Vesten. Gjennom de siste århundrene har kirke og kultur gått noe fra hverandre. Kirken har gjennomgått en rekke store endringer i måten den fungerer på og verdiene den prioriterer også i løpet av denne tiden.

Kirke og kultur har et klart forhold i all kunsten kirkene besitter
Kunst er en viktig del av kirkens forhold til kulturen.

Historien bak kirken

Kirken startet i liten skala for rundt to tusen år siden med de opprinnelige disiplene. I løpet av de første århundrene var det ingen formell struktur for styringen av kirken. Mennesker kom ganske enkelt inn til kirken uten så mange ritualer for eksempel. Misjonærer gjorde samtidig det de trodde var det rette handlingsforløpet i deres situasjoner. Det var ikke på denne tiden noe styrende organ som regulerte noe.

Mange mennesker ble splittet om hvorvidt denne ordningen var gunstig eller skadelig for spredningen av kristendommen. Ikke desto mindre ble strukturen i kirken først opprettet under rådet i Nicaea. Det har gjennomgått flere endringer siden den gang. Gjennom alle endringene har derimot kirken stått sentralt som en subkultur i vårt samfunn.

 

Betydningen av kirken

Kirken har tjent mange formål gjennom årene. Det har tradisjonelt vært det viktigste stedet for tilbedelse for kristne. Kristne fra hele området skulle samles i kirken på søndag og tilbe sammen og vise sin hengivenhet.

Kirken ville tjene som hovedsted der de troende ville motta guddommelig åpenbaring. Ganske ofte var dette gjennom at presten ledet tjenesten. Noen ganger ville de troende motta åpenbaring bare fra å be i løpet av sin andakt. Uansett tjente kirken som samlingssted for de troende til å samles med likesinnede selskap.

En annen viktig funksjon kirke og kultur spiller på sammen er vigselsseremonier. Nesten hver landsby eller by ville ha en kirke som fungerte som det viktigste stedet der vielsen ble utført. Selv når samfunn har blitt stadig mer sekulære, så er den lokale katedralen fremdeles det mest etterspurte alternativet for par som ønsker å gifte seg. Dette beviser hvor sterkt knyttet sammen kirke og kultur faktisk er.

Kirken ville utføre seremonier på en annen måte basert på graden av religiøsitet ønsket av paret og deres familier. Seremonien skulle deretter gjennomføres på bakgrunn av dette. Denne fortsatte bruken av kirken som sted å utføre vigselsseremonier er et vitnesbyrd om hvordan kirken fremdeles blir respektert som et sted å gjennomføre seremonier så viktige som dette.

Store kirker har ofte flotte malerier og materialer
Atmosfæren i de største kirkene er det vanskelig å tale imot.

Kirke og kultur handler om mer enn ritualer

Kirker fungerer også som steder for sosialt samvær. De har alltid fungert som steder der sivilsamfunnet kan pleies, uavhengig av graden av religiøsitet. Etter gudstjeneste ville kirkegjengerne snakke med hverandre og være sosiale innenfor kirkens rammer.

De ville kontinuerlig vokse sine bånd med fellesskap, noe som har fått effekten av å øke nivået på samfunnets tillit og sosial kapital i samfunnet. Dette gjør livet bedre for alle involverte. Sånn sett har kirke og kultur et forhold som er mye mer interessant enn kun ritualer og tradisjoner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *